Words




Jeg har ikke ord for det som skjedde på fredag. Klarer egentlig ikke å fatte det. Det ble egentlig ikke noe mer virkelig av å se Utøya med egne øyne i går kveld. I dag skal jeg prøve å komme meg inn til Oslo, tenker å ta med noen blomster. Selv var jeg på verdens mest stillestående sted nesten uten mobildekning, og det er ihvertfall ingen tv der. Langt var det også til nærmeste radio. Helt ut av det blå kom telefonen fra broren min om at regjeringsbygget var sprengt. Selv det at telefonen kom fram var en overraskelse. "Håper onkelen min fremdeles er på ferie!" tenkte jeg.. Etterpå ringte fetteren min og fortalte om Utøya. Det han sier tar vi som regel med en klype salt, men at det faktisk var sant?

Det første jeg tenkte var vel egentlig "Ånei, tenk om jeg kjenner noen som er skadet? Eller ...drept?". Det viste seg å stemme delvis. En venninne av meg og noen andre jeg kjenner var på Youngstorget da det smalt (det gikk heldigvis bra med dem), og jeg har mange felles venner med ei som døde på Utøya. Henne kjente jeg ikke så godt, men jeg visste hvem hun var. 

Onkelen min var kommet hjem fra ferie da det smalt, men han skulle ikke på jobb før på søndag. Heldigvis. Siden han mistet kontoret sitt, ble det å jobbe på et eller annet hotell. 

Jeg finner fremdeles ikke et ord som alene kan beskrive hva jeg tenker og føler. Hva var din opplevelse?  

5 kommentarer

- Jeg setter pris på din kommentar! :)
- Dette er ikke et sted for å reklamere. Jeg skjekker ikke bloggen din om du reklamerer.
- Svar på kommentarer skriver jeg ikke på bloggen din, men jeg bruker svar-funksjonen.


Jeg var på vei hjem fra byen da jeg hørte på radioen at det hadde blitt sprengt i oslo. Tenkte først på om det var mange skadet og hvordan selve skadene var. Og når jeg kom hjem begynte jo skytedramaet på Utøya. Først trodde jeg det bare var snakk om 1-2 skudd, men så skjønte jeg jo at det var så ekstremt mye verre. Har egentlig ikke ord på hvor grusomt det er. Får bare håpe de savnede kommer trygt hjem og at de skadde blir friske. Huff :'/
det var helt tragiskt å uvirkelig ! :(

psychomaster

26.jul.2011 kl.21:03

Sykt at mennesker kan ha slik ondskap i seg... Har ikke ord.

Lenesinhverdag

27.jul.2011 kl.12:39

Tragisk! :(

Fin blogg :D

Envelope

27.jul.2011 kl.19:42

LeneSinHverdag: Ja, det er tragisk. :( Takk for det, alltid hyggelig når noen liker bloggen! :)

Skriv en ny kommentar

Envelope

Envelope

14, Bærum

Sitater, foto og musikk. Er ei jente på 14 år som prøver å lære meg opp til å bli litt kreativ og poetisk. Alle bildene på bloggen er fotografert av meg, og sitatene er mine hvis det ikke står noe annet.

bloglovin



hits